Holdbarhet til brannbeskyttelse av tre i henhold til klassifiseringsstandard EN 16755:2017

Brannbeskyttede treprodukter er underlagt standarder, klassifiseringer, testmetoder og krav som selv profesjonelle i bransjen må lese nøye for å forstå og bruke det i praksis. En riktig forståelse er viktig fordi misforståelser kan føre til løsninger og trekonstruksjoner som ikke vil gi det spesifiserte nivået av brannbeskyttelse i bygningens levetid.

VIKTIGHETEN AV Å VERIFISERE HOLDBARHETEN TIL BRANNBESKYTTELSE

Brannbeskyttelsesbehandlinger kan føre til en betydelig forbedring av brannsikkerheten til tre. Denne beskyttelsen av treproduktet kan reduseres vesentlig hvis trematerialet blir eksponert for fuktighet eller forvitring.

Fuktighet kan føre til at brannhemmere, spesielt saltbaserte hemmere, krystalliserer på overflaten av trematerialet. Brannhemmeren kan deretter vaskes av treet, og dette vil kompromittere brannsikkerheten. Rennende vann, endringer i treets fuktighetsinnhold og UV-stråling kan også redusere mengden brannhemmer i det behandlede trematerialet.

Tatt i betraktning det ovennevnte, er det viktig å verifisere funksjonene til treprodukter og den langsiktige holdbarheten til brannbeskyttelsen. Den europeiske standarden EN 16755 ble utviklet til dette formålet, og standarden er basert på den tekniske spesifikasjonen CEN/TS 15912. Standarden benytter seg også av forskningsdata fra Nord-Amerika.

VIKTIGHETEN AV STANDARDEN EN 16755:2017

Testene og klassene for EN 16755:2017-standarden for holdbarheten til brannbeskyttelse for tre kan dessverre være forvirrende i enkelte tilfeller. Standarden definerer et klassifiseringssystem for å verifisere holdbarheten til brannbeskyttelse av treprodukter som er behandlet med brannhemmer til innendørs og utendørs bruk. Standarden definerer tre DRF-klasser (Durability of Reaction to Fire Performance, holdbarhet for reaksjon på brann) som beskriver holdbarheten til brannbeskyttelse:

• INT1 – for permanent bruk innvendig, tørt, serviceklasse 1.
• INT2 – for permanent bruk innvendig, fuktig, serviceklasse 2.
• INT1 – for permanent bruk utvendig, serviceklasse 3.

HYGROSKOPISK TESTING AV BRANNBESKYTTET TRE

Metoden for å teste hygroskopiske egenskaper er beskrevet i vedlegg A i EN 16755. Den er basert på standardene NT Build 504 og ASTM D3201-94.

Testen består av nedsenking av testeksemplarer som er behandlet med brannhemmer, i vann og deretter at de stabiliseres under standardforhold. Fuktighetsinnholdet registreres når det er i likevekt. Hver klasse – INT1, INT2 og EXT – har spesifikke krav.

Testen har som mål å sikre at fuktighetsinnholdet i brannbeskyttet tre ikke vil være betydelig høyere enn for ubehandlet tre, fordi trematerialer kan mugne, råtne eller korrodere festene hvis fuktighetsinnholdet deres stadig øker i et svært fuktig miljø. Økt innhold av fuktighet i trematerialet kan også påvirke holdbarheten til brannhemmeren. Derfor angir standarden klassespesifikke minimumsverdier for fuktighetsinnhold ved likevekt for testeksemplarer.

BRANNSIKKERHET FOR BRANNBESKYTTET TRE ETTER EKSPONERING FOR FORVITRING

EXT-klassen for brannbeskyttede treprodukter til bruk innvendig omfatter krav til hygroskopiske egenskaper og funksjon etter eksponering for forvitring.


Det brukes tre trinn for å verifisere hvordan eksponering for forvitring påvirker brannsikkerheten:

• Trinn 1. Opprinnelig brannklasse verifiseres fra materialets EN 13501-1-klassifiseringsrapport.
  
  
• Trinn 2. De brannbeskyttede testeksemplarene eksponeres for forvitring ved å bruke én av følgende testmetoder:
  
  • EN 16755 vedlegg B, metode A (akselerert eksponering for forvitring og regn)
  • EN 16755 vedlegg B, metode B (akselerert forvitring, regn og UV-stråling)
  • EN 927-6 (akselerert forvitring, regn og UV-stråling)
  • EN 927-3 (naturlig forvitring).
    
    
• Trinn 3. Testeksemplarene gjennomgår en branntest som oppfyller kravene i henhold til EN 13823 eller ISO 5660-1, for å verifisere brannklassen etter forvitring.
  
  

DRF EXT-KLASSEN I HENHOLD TIL EN 16755:2017

Holdbarheten til brannbeskyttelse under atmosfæriske forhold i henhold til DRF EXT-klassen må oppfylle følgende krav:

1. Brannklassen for det brannbeskyttede treet før forvitring må deklareres i henhold til EN 13501-1 ved bruk av SBI-branntesten i EN 13823.
   
   
2. Brannklassen må forbli den samme i branntesten etter forvitring, og dette verifiseres med SBI-testen i EN 13823 eller ISO 5660-1-testen.
   
   
3. Fuktighetsinnholdet ved likevekt i de behandlede testeksemplarene må være mindre enn 28 prosent.
   
4. Ytterligere testkrav er angitt for produkter i euroklasse B (EN 13501-1-klassifisering): Det 30 sekunders gjennomsnittet av varmefrigjøring (Heat Release Rate, HRR) kan ikke overstige 150 kW/m² i 600 sekunder etter antenning, og økningen i total varmefrigjøring (Total Heat Release, THR) kan ikke overstige 20 prosent de første 600 sekundene sammenlignet med den branntesten før forvitring.
   
   

5. Produkter i euroklasse C (EN 13501-1-klassifisering) har også sine egne krav til branntest: Det 30 sekunders gjennomsnittet av varmefrigjøring (Heat Release Rate, HRR) kan ikke overstige 220 kW/m² i 600 sekunder etter antenning, og økningen i total varmefrigjøring (Total Heat Release, THR) kan ikke overstige 20 prosent de første 600 sekundene sammenlignet med den branntesten før forvitring.

Produkter i DRF EXT-klassen oppfyller også kravene til DRF-klasse INT1 og INT2, men ikke motsatt.

ANDRE FAKTORER SOM PÅVIRKER HOLDBARHETSKLASSEN TIL BRANNBESKYTTELSE

Den generelle testen bruker testeksemplarer av furu, og klassifiseringen gjelder for andre treslag ved samme oppbevaring. Tester som utføres på andre treslag gir bare klassifisering for treslaget som testes.

Det er store forskjeller mellom forvitringsmetodene som aksepteres av standarden, og selv om inkluderingen av flere alternativer i standarden delvis skyldes de ulike tekniske egenskapene til forskjellige brannhemmere, er det også en artefakt som introduseres av den politiske siden av standardisering, fordi bransjeaktører i forskjellige EU-land påvirker innholdet i standardene. Det er avgjørende at myndighetene for byggkontroll forstår forskjellen mellom forvitringsmetoder og hvordan de gjelder for bygninger og bygging i Finland.

Brannbeskyttet tre som er malt med vanlig maling beholder bare brannklassen sin hvis kombinasjonen av brannhemmer og maling har blitt testet.

Hvis testen ble utført på umalt tre, gjelder klassifiseringen for malte overflater, men bare hvis toppstrøket ikke kompromitterer brannklassen. De fleste vanlige malinger skader brannbeskyttelsen, og derfor anbefaler vi at produsenter av treprodukter tester de brannbeskyttede materialene med forskjellige eksteriørmalinger før de lanseres på markedet.